Takk!

Det koster så lite å si, men kan bety uendelig mye for den som hører det. Likevel er det et  ord vi hører sjeldnere og sjeldnere. Vi tar ting som en selvfølge. 

Når noen gir oss noe, enten det er en gave, en tjeneste, tid, omtanke eller bare et vennlig ord, ligger det ofte mer bak enn det vi ser. Kanskje har noen brukt tid på å velge noe til deg. Kanskje har de strukket seg litt lenger enn de egentlig hadde overskudd til. Kanskje var det deres måte å vise at de bryr seg på. Og så står vi der. Vi tar imot og går videre, uten å stoppe opp og si det ene ordet som anerkjenner alt dette: takk.

Når noen ikke takker, er det lett å trekke konklusjonen om at gaven ikke var bra nok. At det jeg ga, ikke var riktig, eller ikke var verdt noe. Og selv om det kanskje ikke er sant, så er det ofte slik det føles. For et manglende takk handler sjelden om tingen i seg selv, men om følelsen av å bli sett og verdsatt.

Et “takk” er ikke bare for å være høflig.
Det er en bekreftelse på at "Jeg ser deg, og jeg setter pris på det du gjør. Det betyr noe for meg."

Og så er det denne tanken da, som ofte dukker opp hos meg:
Hva om du i morgen bare eide de tingene du takket for i dag?
Hvor mye hadde du da hatt igjen?

Hvor mange små øyeblikk, mennesker, handlinger og gaver tar vi for gitt? Hvor ofte haster vi videre til neste ønske, neste behov, neste forventning – uten å stoppe opp og kjenne på takknemlighet for det som allerede er der?

Kanskje handler dette ikke bare om å takke andre, men også om å takke for livet.
Takke for mennesker som stiller opp.
Takke for hverdager som fungerer, selv når de er grå.
Takke for små gleder som en kopp kaffe, en melding fra noen som tenker på deg, eller et lite smil.

Når vi begynner å si “takk” litt oftere, skjer det noe med oss. Hjertet fylles, blikket mykner, og vi blir mer til stede i eget liv. Takknemlighet skaper rom, både i oss selv og mellom oss mennesker.

Så neste gang du får noe, stort eller lite:
om det er et øyeblikk, en gave, en tjeneste eller en handling.
Stopp opp, og se den som gir. Og si det vesle ordet som rommer så mye.

Takk. ❤️