Hvorfor tillit og respekt er så viktig for meg.

Jeg hadde en gang en jobb der tillit og respekt for arbeidstakerne var fremmedord. Det startet egentlig ganske fint, men det var noe som raskt kom snikende.

Det skal sies at jeg en natt rett rundt da jeg ble ansatt hadde en drøm. Det stod et menneske foran meg (les: daglig leder), og det jeg fikk se er noe av det verste jeg noen gang har sett. Det var ikke et mareritt slik vi ofte tenker på mareritt, det var mer som en advarsel. Jeg tok det hvertfall som et tegn på hva jeg hadde i vente, og selv om jeg egentlig ikke ville tro på det, merket jeg fort at det var sant. 

Jeg vet at ikke alle tror på at vi kan få advarsler på forskjellige måter. Da tenker jeg ikke bare gjennom en magefølelse, men også gjennom drømmer, bilder, og en indre visshet. Og dette handler ikke bare om å tro, fordi jeg vet.

Denne drømmen har egentlig aldri sluppet taket, og jeg tror aldri jeg kommer til å glemme den. Jeg velger å bruke den som en påminnelse til meg selv; jeg var trygg, og jeg er trygg, uansett hva jeg skulle møte på. 

Dessverre lot jeg det gå litt for langt, da jeg ble i jobben litt for lenge, og uten å be om hjelp. 

Jeg forsvant langsomt fra meg selv. 

Over tid ble jeg mindre og mindre meg selv. Jeg trodde til slutt på at jeg ikke fikk til noe. Gleden, energien og lysten på livet ble mindre for hver eneste dag.

Jeg ble en skygge av meg selv, og det var nok ikke så synlig for andre enn mine aller, aller nærmeste.

Det var vondt da, og det er fortsatt litt vondt. Jeg har ikke funnet igjen meg selv 100%, men jeg er på god vei. Jeg vet det kan ta tid. 

Heldigvis har den konstante frykten sluppet taket. Frykten for å gjøre feil, si noe galt, for ikke å være bra nok og frykten for å ikke vite når neste "bombe smeller". 

Derfor betyr tillit og respekt så mye for meg.

I dag, når jeg jobber med kunder, er det en ting som må ligge i bunn: gjensidig tillit og respekt.

Det er ikke fordi det skal se eller høres så fint ut, men fordi jeg vet og har kjent det på kroppen hva som skjer hvis det mangler. 

Jeg vet så godt hvordan det føles å bli tvilt på, å ikke bli sett eller inkludert. Og det å ignorere signalene, både de indre og de ytre, fordi man tenker og håper at det kommer til å bli bedre. 

Derfor er det så viktig for meg å: 

❤️ jobbe med mennesker som ser både mennesket og kompetansen.

❤️ skape samarbeid der det er rom for trygghet, ærlighet og grenser.

❤️ bidra med ro, struktur og støtte.

Når tilliten er på plass, skjer det fine ting. Man tør å være kreativ, og å være seg selv. Og så tør man å lytte til det man kjenner innerst inne, og kanskje dele mer. 

En stor lærdom jeg tar med meg videre.

Jeg skulle ønske jeg hadde lyttet tidligere, men alle lærdommene jeg får i livet, på godt og vondt, er jeg tross alt takknemlig for. 

Denne historien jeg har delt litt av her har lært meg hva jeg aldri vil være en del av igjen. 

Jeg bygger videre på trygghet, tillit og respekt. Både for meg selv og menneskene jeg jobber med.